Prost, Peder Jørgensen Finde

Altertavlen med portrett av familien Finde

• Far-Bio: Jørgen Pedersen Finde f. 1583
• Mor-Bio: Malene Michelsdatter van Thien f. 1585, d. 1632

• Slektskap: 8. tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.

• Peder Jørgensen Finde Peder Jørgensen Finde deponerte fra Bergens lærde skole 1630, fikk teol. eksmen i 1632, og
  ble så kapellan i Sogndal 1637. Da sognepresten, hr. Peder Skytte, døde i 1637, fikk Finde
  kaldsbrev på embedet, datert 7. mai 1637. Dette førte til adskillig krangel, det var mange som følte seg forbigått, og 'for at
• prævacere vidtløftig klammeri og trætte' avstod Finde sitt kaldsbrev, og fikk i stedet Førde i Sunnfjord, datert 27.
  juli s.a. Prost 1659. Han døde i embedet. Peder Finde var en av prestene som og forsto å
  ivareta de jordiske skatter. Han ble en velstående mann. Fra 1637 til 1672 skaffet han seg
  eiendomsretten til 1/4 av alt jordegods i Førde. Muligens hadde Finde god startkapital i
  første konens arv. Barbara var datter til Henrik Nitter, en av de største jordeierene i Sogn, da
  han døde 1629 i Bergen.
• .
• Han giftet seg med Barbara Hendrichsdatter Nitter.
• Peder Jørgensen Finde ble født i 1610 i Oslo, Norge.
• Han var Personell kapellan i 1637.
• Han var Sogneprest den 27 juli 1637.
• Han var Prost i 1659.
• Han døde den 10 september 1691 i Førde, Sogn og Fjordane, Norge.

Barbara Hendrichsdatter Nitter

• Far-Bio: Hendrich Hendrichsen Nitter f. 1560
• Mor-Bio: Mette Andersdatter f. 1600, d. 1650

• Slektskap: 8. tippoldemor til Bjørn Gert Bækkelund.

• Barbara Hendrichsdatter Nitter giftet seg med Peder Jørgensen Finde.
• Hennes navn som gift var Finde.

Hendrich Hendrichsen Nitter

• Far-Bio: Hendrich Nitter f. 1530
• Mor-Bio: Barbra Nitter

• Slektskap: 9. tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.

• Hendrich Hendrichsen Nitter Note*:Henrik var forvalter av Daniel Bildts jordegods i Norge. Han må ha vært en av
  Sogns største jordegodseiere, idet han skattet for 40 løp smør. Vi antar at Henrik Nither var født c. 1560 eller noe tidligere.
  Han nevnes aldri med noe farsnavn og synes ikke å ha familie i Bergen. Da han ga sine eldste barn navnene Henrik og Barbara,
  / er de nærligende å tro de ble oppkalt etterhans foreldre.
  De typiske danske dåpsnavnene han ellers ga sine barn viser at Nitterslekten på 1600-tallet var naturalisert i Norge.
  Vi har ikke funnet mere enn en Nitterslekt her, og personer med dette slektsnavnet som ikke kan plasseres
  der er ukjente. Navneformen varierer endel i den første perioden, Nither, Niter og Nitter, men omkr. 1650 stabiliserer navnet
  seg på det som senere er blitt slektsnavnet. I en rettsak i Bergen 1609, den kom i 1613 for Herredagen i Skien, var Henrik
  Nither innblandet, sammen med 2 andre, og de kalles der 'alle 3 Byens Børn'. Vi antar derfor at han var født i Bergen og hans
  far het Henrik Nither. Tok borgerskap i Bergen 1607, vissnok som kjøpmann, for i den nevnte rettsaken kommer det fram at
  han handlet med fisk, antagelig eksporthandel. Den største eksportvaren fra Bergen var dengang som senere tørrfisken.
  Byens eksistens er jo grunnlagt på handel, men i Bergen foregikk ingen produksjon av tørrfisk og heller ikke av andre
  fiskeprodukter som byen hadde en betydelig utførsel av. Det var bergenskjøpmannen selv som måtte skaffe dette gjennom
  sine forbindelser langs kysten.
  Henrik Nither er nevnt 1610 som lagrettemann i Bergen. Av navnene på de 24 medlemmene av byrådet ser vi at der var
  mange fremmede elementer blandt byens borgerskap. Men et kom gjerne av at de fremmede hadde mer kapital enn de
  hjemlige, hadde lettere for å skaffe seg kredit gjennom forbindelser utenlands, og gjerne større erfaring som forretningsmenn.
  I de første 20-årene av 1600-tallet tok 600 menn borgerskap i Bergen, en travel handels- og sjøfartsby med c. 10.000
  innbyggere, med bebyggelsen konsentrert rundt vågen, og omgitt av et høyt plankegjerde. En typisk middelalderby med små,
  tømrede og tjærebredde hus med torvtak, 'de nordiske lands mest kosmopolitiske by, med en så blandet befolkning at
  biografien sammenligner den med Noa's Ark, hvorvidt der er alle slags Creaturer', for å sitere Ludvig Holberg. En storbrann i
  1582 la omtrent hele byen i aske, bortsett fra Bryggen, 2500 hus, gårder og boder med tran, tjære, mel, smør, og mye
  annet brente. Riktignok var byen vant til storbranner, for mellom 1172 og 1582 brant den 11 ganger, men dette var en
  katastrofe for byens befolkning. 1600-tallet innvarslet en ny tid for Bergen. Byen hadde fått en innfødt borgerstand med
  kapital, energi og tiltakslyst. Nordlandshandelsen var fri for borgere i Bergen og Trondhjem. I stevnetiden kunne det ligge
  over 100 båter på Vågen. Slik var Bergen for de første Nitterne som bosatte seg der. I en rettsak i Bergen 1615 får vi
  interessante opplysninger om Henrik Nither. For Bergens Domkapitel, dvs. den geistlige domstol, stevnet 1. juli 'erlige og
  velforstandige mann Henrik Simonsen, borger i Bergen, hæderlige og vellærdemann, hr. Hans Jørgensen, sokneprest i
  Holmedal, Sunnfjord, som noen ganger forleden år hadde begjært hans datter, Else Henriksdatter, til ekte fått ja og gitt
  henne festegave. Der var gjort innkjøp til festeøl og talt med presten, men deretter hadde hr. Hans avslått foretagendet og
  forlatt hans datter, og derved gjort dem stor spott og vært henne til forhindring med annen ærlig tilbud, hvorfor han burde
  stå til rette. Hertil at svare møtte Carl Clausen, rådmann i Bergen, og berettet at hr. Hans etter stevningen hadde tilskrevet
  Henrik Nither og anmodet denne om møte for seg, og innlegge hans unnskyldning. Denne kunne ikke bli hjemme til den tid
  formedelst sine bestillinger på sin husbonds vegne i Stavanger, hvortil Clausen hadde tilskrevet Hr. Hans at han ville be
  Garbrand Smith derom, da heller ikke Clausen mente å kunne bli tilstede, hvilket hr. Hans da også gjorde'. Til dette kan vi
  tilføye at pga. språkformuleringen er det uklart om det var 'husbonden' eller bestillingene som befant seg i Stavanger.
  Men vi får da vite at Nither i embeds medfør reiste meget.
  Det er ellers ukjent hvor i Bergen han hadde sin kjøpmannsforretning og hvor lenge han drev den. Men han eide ihvertfall i 1616
  en grunn i nærheten av Korskirken, sammen med en Oluf Madsen, og Capitlet betalte grunnleie, 1 riksdaler
  årlig. Henrik Nither var også forvalter for den danske adelsslekten Bildts jordegods på
  Vestlandet, det tidligere Lungegårds godset, men vi vet ikke hvor lenge. Noe regnskap fra
  Nithers virksomhet som forvalter finnes ikke i Riksarkivet, Oslo, det var et helt privat
  tjenesteforhold mellom ham og hans oppdragsgivere i Bergen, det vedkom ikke statens
  regnskapsvesen. I Bildternes privatarkiv, oppbevart i Rigsarkivet, Kjøbenhavn, er ikke
  Nitternavnet nevnt. Det har vært antydet at Henrik Nither som forvalter hadde rett til å
  forsegle med Bildternes segl, men vi kjenner ikke noe eksempel på en slik frengangsmåte. I
  den eldste oppbevarte joprdebok over Daniel Ottesen Bildts gods i Bergenhus fra c. 1624,
  undertegnet han regnskapet 'Hiendrich Nither', men uten segl. På Herredagen i Bergen, 30.
  juli 1622, var han fullmektig for avdøde Otte Bildts arvingers vegne, i en sak mot Hans
  Theiste, så han var da kanskje fremdeles forvalter. Henrik Nither eide selv jordegods både i
  Nordhordaland og i Sogn, det meste tidligere Lungegårdsgods. Etter Knud Danielsen Bildts
  død c. 1602, gikk både slekten og godset delvis i oppløsning. Godset ble solgt for å skaffe
  penger, og det er rimelig at Nither som forvalter hadde hølve til å få kjøpe rimelig, og han
  var en dyktig forretningsmann som så sjansene. Som nevnt bygslet han allerede før 1584
  gården Landås. Den er ført opp i en jordbok over Daniel Ottesens gods c. 1624. Landskatt-
  manntyallene til og med 1621 har 2 brukere på Landås, Knud og Aslach. I det neste
  manntallet fra 1623 nevnes 'Henrich' som bruker. Odelsskatt-manntallene for Nordhordaland
  1626 opplyser at Henrik Nither eide jordegods i Skjold skipreide, men ikke hvilke gårder det
  gjelder, men i manntallet over landskatten for Nordhordaland og Voss 1617, Skjold
  skipreide, dessuten i tilsvarende manntall 1620, finner vi under gården Grimer: 'Hinnrich
  Nither Grimen'. I 1618 kjøpte han gården Tandlå i Gaupne, Luster, og giftet seg s.a. med
  Mette Andersdatter, datter av Anders Lauritsøn og Maren Trudesdatter. Anders Lauritzsøn,
  c. 1565-1629, tok borgerskap i Bergen 1598, var før 1603 foged over det såkalte
  'Apostelgodset' på Vestlandet, og fra c. 1611 foged i Luster, bosatt på Fuhr. Han var en
  meget rik mann, skattet i 1621 for 50 gårder, visstnok c. 2 millioner i våre penger (1971).
  Stamfar for Heibergslekten i Norge, men brukte ikke selv navnet. Maren Trudesdatter døde i
  Indre Sogn c. 1653. Det må være sikkert at Henrik Nither fikk store rikdommer med sin
  kone. Sosialt var det også et veldig fremskritt å bli gift inn i en av Vestlandets rikeste slekter
  dengang. På Tandlå het brukeren i 1617 'Axel og Enchen', mens Marette Thanla betalte
  odelsskatt av 8 meler korn. I landskatt-manntallet 1618 Luster er Henrik Nither ført opp som
  eier av jordegods, uten at det opplyses noe om hvilke gårder det gjelder, men brukeren på
  Tandlå heter Hendrich. Siste gang Henrik er ført opp som bruker er i regnskapet for Dale
  prestegjeld 1626-27. I regnskapet 1627-28 heter brukeren Einar. Men fra og med 1631 er
  'Sal. Hendrich Nitters Efterlefuerske' eier. Dette stemmer godt med at Nither ca. 1627 flytter
  tilbake til Bergen, hvor han s.a. kjøpte gården Haukeland i Årstad herred. Ifølge jordbok for
  Nordhordaland 1626 var gården da ennå Lungegårdsgods og Børge Juel var eier. Henrik
  Nither døde i 1629, kanskje i den farsotten som da herjet i Bergen. Han var da stor
  jordegodseier, skattet for 40 løp smør eller ca. 20 middels store gårder i den tiden. Det var
  for det meste tidligere Lungegårdsgods, som f.eks. Belgen,
  
  Råum, Bringe, Bjørk, Saude og Tandlå i Luster. Notedalen og Skjerve i Hafslo, Klevoll,
  Hovland og Håland i Kyrkjebø, Kvist og Nes i Vik, Røysum i Leikanger, Meldal i Lavik,
  Sel, Lærdalsøyra, Voll, Stødnum i Lærdal og Haukeland i Årstad. Henrik Nither var
  utvilsomt en sterk og energisk personlighet, og en meget smart forretningsmann. Han brukte
  selv konsekvent navneformen Nither. Enken, Mette Andersdatter, giftet seg igjen ca. 1633
  med Peder Paaske, født i Jylland,foged i Indre Sogn 1629-33, tok borgerskap i Bergen 1634
  og ble rådmann der s.a. Antagelig en slektning av den Niels Paaske, født 1568 i Jylland, som
  var biskop i Bergenhus, og bodde i Bergen. Peder Paaske 1. kone het Maren van Thien, enke
  etter slottsskriver på Akershus, Jørgen Pedersen Finde. Peder Paaske var da stedfar både til
  Peder J. Finde og Barbara Henriksdatter Nitter. Det meste av jordegodset etter Henrik Nither
  gikk til enken og hennes nye mann. Paaske er ført opp som eier av Haukeland og Landås i
  1647, dessuten av Klevoll og Hovland i Kyrkjevø. I 1648 eide han over halvparten av
  jordegodset pånordsiden av soknet. Etter hans død ca. 1648 gikk dette til enkens arvinger. På
  Tandlå fikk enken halvparten, barna den andre. Etter Paasakes død gikk det meste av bruket
  til fremmede, den andre parten ble styrt av leilendinger til Henrik H. Nitter d.y. tok gården i
  1652. Mette Andersdatter bodde i 1645 i 7.rode Bergen, dvs. Dom- og Nykirkesoknet,
  sammen med mannen, sønnen Henrik og 2 døtre. Kanskje opplevde hun sønnen Trudes
  tragiske død, det må ha vært et hardt slag for henne. Dødsåret hennes er ukjent.
  
  I ekteskapet med Mette Andersdatter hadde Henrik Nither 6 barn, rekkefølgen er usikker.
  Gift 1618 i Luster, med Mette Andersdatter..
• Han var også kjent som Kjøpmann.
• Han ble født i 1560 i Bergen, Hordaland, Norge.
• Han giftet seg med Mette Andersdatter i 1618.
• Hendrich Hendrichsen Nitter ble døpt i 1629 i Luster, Sogn og Fjordane, Norge..

Berthe Larsdatter

• Slektskap: 4. tippoldemor til Bjørn Gert Bækkelund.

• Hennes navn som gift var Heiberg.
• Berthe Larsdatter ble født i 1726.¹
• Hun giftet seg med Andreas Heiberg den 21 oktober 1750 i Bergen, Hordaland, Norge.
• Berthe Larsdatter døde den 18 april 1796 i Bergen, Hordaland, Norge.¹

Ingeborg Marie Petersen¹

• Far-Bio: Niels Severin Petersen f. 21 aug. 1808
• Mor-Bio: Inger Marie Petersen f. 14 mai 1812

         IngeborgMarie Nielsen

• Slektskap: Oldemor til Bjørn Gert Bækkelund.

• Ingeborg Marie Petersen var også kjent som Ingeborg Marie Nielsen.
• Hennes navn som gift var Nielsen.
• Hun ble født den 13 april 1848 i Bergen, Hordaland, Norge.²
• Hun ble døpt den 24 april 1848 i Bergen, Hordaland, Norge..³
• Hun giftet seg med Johan Gustav Nielsen den 7 april 1867 i Bergen, Hordaland, Norge. ⁴

• Ingeborg Marie Petersen døde den 11 mars 1932 i Bergen, Hordaland, Norge, i en alder av 83.

• 

Niels Severin Petersen

• Far-Bio: Peter Elertsen f. 27 aug. 1784
• Mor-Bio: Marthe Elisabeth Nielsdatter

• Slektskap: Tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.

• Niels Severin Petersen var Blikkenslager.
• Han ble født den 21 august 1808.
• Han giftet seg med Inger Marie Petersen den 14 september 1834 i Bergen, Hordaland, Norge.

Peter Ellertsen

• Far-Bio: Ellert Pedersen
• Mor-Bio: Cecilia Olsdatter

• Slektskap: 2. tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.

• Peter Elertsen var Snikkersvend (1805), bordarbeysmand (1808).
• Han ble født den 27 august 1784 i Bergen, Hordaland, Norge.
• Han ble døpt den 1 september 1784 i Bergen, Hordaland, Norge..
  

  Dåpsbok
• Han giftet seg med Marthe Elisabeth Nielsdatter den 29 september 1805 i Bergen, Hordaland, Norge. ¹
  

  Ekteskap

Ellert Pedersen

• Slektskap: 3. tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.

• Ellert Pedersen døde. Y.
• Han var Matros.
• Han giftet seg med Cecilia Olsdatter den 3 november 1783 i Bergen, Hordaland, Norge.
  

  Ekteskap

Cecilia Olsdatter

• Slektskap: 3. tippoldemor til Bjørn Gert Bækkelund.

• Cecilia Olsdatter døde. Y.
• Hennes navn som gift var Pedersen.
• Hun giftet seg med Ellert Pedersen den 3 november 1783 i Bergen, Hordaland, Norge.
  

  Ekteskap

Marthe Elisabeth Nielsdatter

• Slektskap: 2. tippoldemor til Bjørn Gert Bækkelund.

• Marthe Elisabeth Nielsdatter døde. Y.
• Hennes navn som gift var Elertsen.
• Hun giftet seg med Peter Elertsen den 29 september 1805 i Bergen, Hordaland, Norge. ¹
  

  Ekteskap

Inger Marie Petersen

• Slektskap: Tippoldemor til Bjørn Gert Bækkelund.

• Hennes navn som gift var Petersen.
• Inger Marie Petersen ble født den 14 mai 1812.
• Hun giftet seg med Niels Severin Petersen den 14 september 1834 i Bergen, Hordaland, Norge.

Lars Andersen Bækkelund

• Far-Bio: Anders Larsen f. 23 okt. 1851, d. 16 des. 1890, 39 år gammel
• Mor-Bio: Maria Olsdatter f. 4 nov. 1854, d. 1 mar. 1940, 86 år gammel

• Slektskap: Bestefar til Bjørn Gert Bækkelund.
• Slektskap: Grandonkel til Anne Lise Roseth.
• Slektskap: Bestefar til Gerd Holm.

• Lars Andersen Bækkelund bodde på Bækkelund i Søre Osen, Halden, Hurum(1908), Kirkeristen Oslo, Elverum, Løvmo Vang(1910),
  Lunde i Telemark, Østregate 81 Hamar, Bakkestua Søre Osen(1947).

Lars på Underoffiserskolen i Halden

Lars som ung mann.
Han er nok ferdig med militæret, se på barten og de omhyggelig surrede puttisene.

Hele bataljongen: Egil, Gerda, Liv og Lars på Hamar

Lars som lokfører

Lars Andersen Bækkelund

Han tok gjerne en tur med fisjespøet
da han var stasjonert i Lunde

Grønnegaten 68


Østregate 81 på Hamar.

 

98 ccm NSU med sidegir

• 

  Bakkestua ca 1950
  

  Bakkestua i dag

Lars ble født den 3 mars 1883 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.

.Han ble døpt den 22 juli 1883 i Søre Osen Kirke, Trysil, Hedemark, Norge..

• 

  Dåp
• .

• .
• .
• .
• .
• Faddere:
  Lars Larsen Røbuknappen
  Kari Persdatter Røbuknappen
  Kristian Larsen Hammeren
  Jens Jensen Søhaugen
  Petra Jensdatter Søhaugen.
• 
  Konfirmert 1 oktober-1899
• 

  Konfirmasjon

• .
• .
• .
• .
• .

Skolegang:

Lars gikk på omgangsskole på Hammeren gård circa 1890.¹

Han ble konfirmert den 1 oktober 1899 i Søre Osen kirke,

Anmærkninger.:
(Kristendomskundskab m. V.) Nesten meget godt - Meget godt.

Underoffiserskolen var en ganske høy utdannelse for folk av almuen den gangen, Overgangen fra omgangsskolen
til underoffiserskolen, med matematikk og til og med litt fransk må ha vært hard.

Yrke:
Lars var Fløter, underoffiser, skogsformand(1908), Skogsbestyrer (1910), bryggeriarbeider(1925), fyrbøter (1918), pudser(1927) og lokomotivfører

• 

  Ikke mange av oss var klar over at i 1910 arbeidet Lars på Elverum Bryggeri og Mineralvann
  

Han startet sin miltærtjeneste circa 1903
Lars var kjent for å være en pen kar, og han var omhyggelig med klærne sine.
Det sies at han kunne spasere over dyp slaps og søle uten å få flekker på skoene,
enegenskap han hadde lært seg på underoffiserskolen.

• 

  Kaserna i Gamlebyen i Fredrikstad var rekruttskole for både Lars og barnebarnet Bjørn Bækkelund
  

  Fredrikssten Festning
  

  Underoffisersskolen
  

  Grensevakt mot Sverige i 1905.
  Lars var underoffiser.
• På instructionsskolen i Skiveskydning på Terningmoen
  (med skyttermerket)

Han giftet seg med Gerda Lovise Ahlsen den 1 november 1908 i Kristiania, Norge.

I kirkeboka for Halden står det at vielsen foregikk i Oslo.

• 

  Kirkebok vielse Halden
  

  Kirkebok vielse Oslo

• 
  
  
  
  

  Sofienberg kirke i Petrus menighet på Grünerløkka, hvor Lars og Gerda giftet seg

Lars hadde vardøger, eller fylgje. Du kunne høre han kom i døra et par minutter før han virkelig kom. Denne egenskapen har vært ganske vanlig i familien.

Da Gerda døde flyttet Lars tilbake til Osen. Han kjøpte ei tomt av Lars Hammeren, nederst i nordre Lektningsbakken med fin utsikt over Osensjøen..
Tomta skulle være på ett mål, men Lars Hammeren var raus, så tomta ble nok mye større en det.
Alfhild tegnet huset, "Bakkestua" og Per og Ole Sandbak bygde det.

• 
  Lars hadde vardøger.

Vardøger, eller fylgje er en egenskap som har fulgt familien. Du kunne høre bestefar komme og trampe av seg snøen på trappa,
så hørte du døra åpne seg og skrittene hans i gangen. Gikk vi ut for å se var det ingen der, men da var det som regel fem
minutter til han kom.
Flere andre i familien har også et slikt vardøger, men desverre ikke jeg.

Lars Andersen Bækkelund døde den 15 mars 1966 i Kirkenær, Hedemark, Norge, i en alder av 83 år.

• 
  Lars og Gerdas grav

Anders Larsen

• Far-Bio: Lars Kristiansen f. 1795
• Mor-Bio: Oliv Arnesdatter f. 17 jan. 1813

• Slektskap: Oldefar til Bjørn Gert Bækkelund.
• Slektskap: Oldefar til Anne Lise Roseth.
• Slektskap: Oldefar til Gerd Holm.

• Anders Larsen var Husmann, Bestyrer på sagbruk.
  

  Ei oppgangssag, som den Anders skulle bestyrt på tuvrønningen.
• Anders Larsen kom fra Stange.
  Han ble tilbudt arbeide som sagfører for ei oppgangssag
  Hammeren hadde ved Tuvrønningen. Det var fløting i Lektninga. Han giftet seg med Maria og
  bodde på Sagstua. Den lå ved Kaffebrekka, langt oppe i åa. ikke langt fra den nederste dammen
  som var bygget for å regulere vannet når tømmeret skulle fløtes. Du kan enda se noen av stokkene
  som var satt opp for å lette fløtingen rundt en sving i elva. I dag finner du bare restene av grunnmuren
  til Sagstua. Det vokser så fine markjordbær på de tuftene.
  Senere brøt de gården Bækkelund. Gården ligger på nordsiden av Lektninga, der elva gjør en
  skarp sving vestover , noen hundre meter øst for Osenveien. Gammelstua står ennå. Et lite
  laftet hus med en gang i fronten og to rom bak.Her fikk de barna Magnhild,Olava,
  Lars,Olga, Magnus og Alf.
  Anders ble syk av vattersott før han kom i gang med saga. Han ble liggende og Maria måtte
  stelle gården. Det ble smått stell. Bækkelund hadde et par kyr. Ungene gikk ikke med sko
  annet en til fint. Lars fortalte om hvor deilig det var å ta av seg skoene så snart 17. Mai toget
  var slutt. Bena var ikke vant til sko.
  Åtte dager før jul i 1890 var Anders så syk at det måtte hentes medisiner.
  De måtte hentes fra Valmen, på andre siden av sjøen. Det var Lars som måtte gå. Veien er lang over isen til
  Valmen for en sjuåring når det er mørkt ei vinternatt. Ei mil er det nok fra Bækkelund, og
  det fantes ikke vei, langt mindre lys. Han tok veien om Søhaugen. Der satt de ei lykt i vinduet så han skulle
  finne veien tilbake. Turen ble lang, og forgjeves. Da Lars kom tilbake til Bækkelund var
  Anders død.
  Magnus tok over gården. Det var han som kjøpte den fri fra Hammeren. Han ødela ryggen i
  et skihopp som ung. Likevel arbeidet han både med tømerhogst og fløting til
  pensjonsalderen. Datteren hans, Magnhild bodde på gården og drev den til hun giftet seg og
  flyttet til Solheim. Astrid Roseth flyttet så inn. I dag er det hennes sønn Geir som har gården.

Han bodde i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.¹

Anders var husmann.og arbeidet på Hammeren gård en kilometer sønnenfor Bækkelund

Han ble født den 23 oktober 1851 i Romedal, Hedemark, Norge.

Han ble døpt i 1852..

• 

  Dåpsbok

Han giftet seg med Maria Olsdatter den 29 mars 1877.

• 

  Kirkebok ekteskap

Anders Larsen døde av vattersott ( ødem, sykelig vannansamling i kroppen) den 16 desember 1890 i en alder av 39.²

• 

  Begravelse
  

  Anders og Marias grav på kirkegården i Osen
  

  Osen Kirke

Lars Kristiansen

Far-Bio: Christian Larsen f. 1762

Mor-Bio: Anne Gulbrandsdatter f. 1766

Slektskap: Tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.

Slektskap: Tippoldefar til Anne Lise Roseth.

Slektskap: Tippoldefar til Gerd Holm.

Lars Kristiansen døde. Y.

Han ble født i 1795 i Vang, Hedemark, Norge.

Lars giftet seg med Oliv Arnesdatter den 29 april 1842.

• 

  Ekteskap

Oliv Arnesdatter

Far-Bio: Arne Christiansen

Mor-Bio: Kari Svendsdatter

Slektskap: Tippoldemor til Bjørn Gert Bækkelund.

Slektskap: Tippoldemor til Anne Lise Roseth.

Slektskap: Tippoldemor til Gerd Holm.

Hennes navn som gift var Kristiansen.

Hun ble døpt i Romedal den 17 januar 1813..

• 

  Dåpsbok
• Hun giftet seg i Stange med Lars Kristiansen den 29 april 1842.
  

  Ekteskap

Maria Olsdatter Bækkelund

Maria Bækkelund

Husmannsplassen Bækkelund ca. 1910 Her levde Maria med 6 barn

Maria og barna 1890,Magnhild, Olga, Maria, Lars, Olava,
Magnus og Alf

17. Mai kommiteen på Hammeren skole.
Maria Bækkelund nr. 3 i midten.

Far-Bio: Ole Kristensen Midtli f. 28 nov. 1816, d. 9 des. 1857

Mor-Bio: Magnhild Olsdatter f. 18 jun. 1820, d. 30 okt. 1913

Slektskap: Oldemor til Bjørn Gert Bækkelund.

Slektskap: Oldemor til Anne Lise Roseth.

Slektskap: Oldemor til Gerd Holm.

Hennes navn som gift var Bækkelund.

Maria Olsdatter bodde i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.¹.

Hun ble født den 4 november 1854 i Elverum, Hedemark, Norge.²

Hun ble døpt i Osen den 1 januar 1855.. (Trysil ministerialbok)

Hun døde den 1 mars 1940 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge, i en alder av 85

• 

  Dåpsbok
• Maria bodde i 1875 som tjenestepige på Rødbuknappen.¹
• Hun giftet seg I Osen med Anders Larsen den 29 mars 1877. (Trysil ministerialbok)
• 

  Kirkebok ekteskap

Maria Olsdatter var Husmandsenke. Husstel og forskjeligt Arbeide til Fremmede i 1900.
Hun tjente litt penger på å sy for andre og annet handverk.

Da bestefar bodde på Hamar sendte hun stadig nøster med hosebånd til ham.
Ingen brukte slikt lenger, så de ble benyttet til innpakning omtrent som hyssing.
I dag betales et sett hosebånd med over tusen kroner.

• 

  Hosebånd fra Østerdalen
  

  Marias begravelse i Osen 1940

Ole Christensen Midtli

• Far-Bio: Christen Ottersen Tverrenmoen
• Mor-Bio: Ingebor Joensdatter

• Slektskap: Tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.
• Slektskap: Tippoldefar til Anne Lise Roseth.
• Slektskap: Tippoldefar til Gerd Holm.

Ole Kristensen Midtli ble født den 28 november 1816.¹

Han ble døpt den 4 januar 1817..

Ole Larsen fra Mellomhaugen hadde vært en tur til Nordland. Da han kom derfra skal han først ha bygd synst i Sætersjordet
og senere heter det at han har bodd på Midtli. Enka Kari Danielsdatter hadde levebrød på Midtli og døde etter at det var kommet nye eiere dit.
Ole Kristensen Tverrenmoen og Magnhild Olsdatter har bodd på Midtli. I Trysilboka b. 3 antydes det at det er disse som har rydddet og bygd
Midtli sammen med svigerforeldrene.
Ole Kristensen skal sammen med Per Brevig og en Stenhammer fra Elverum ha kjøpt Næringlien skog, og det var Ole Kristensen som sto for
driften og kjørte også tømmer med 2 og 3 hester. En dag Ole Kristensen kom hjem fra skogen døde han plutselig. Ved oppgjøret etter ham sto
det så dårlig til med boet at Midtli ble solgt, og enka Magnhild med seks barn måtte flytte

• 

  Dåpsbok
• Han giftet seg i Osen med Magnhild Olsdatter den 18 juli 1844. (Osen Ministerialbok 1842-1850)
  

  Ekteskap
• Ole Kristensen Midtli døde den 9 desember 1857 i en alder av 41. (Ministerialbok for Trysil præstegjeld)
  

  Begravelse

Magnhild Olsdatter

Magnhild Olsdattwr

Magnhild Olsdatter (Gammelmagnhild)

Magnhilds testamente.

• Slektskap: Tippoldemor til Bjørn Gert Bækkelund.
• Slektskap: Tippoldemor til Anne Lise Roseth.
• Slektskap: Tippoldemor til Gerd Holm.

Magnhild Olsdatter var Tjenestepige (1875).

1840

Drev Gjevaldshaugen med mannen og faren.
Senere til Midtli)
1857
Ole Kristensen dør og Magnhild må flytte med barna.)
1875

Rødbuknappen (Tjenestepige)
1900

Hagen (Enke der lever af at sysle med Haandarbeide Spinding og Strikning.
Fattigvæsenet betaler Husrummet for Hende)

1910

Bækkelund  Bortleid av fattigvesenet til datteren Maria

(ref. Folketellingen 1910  for Trysil  Herred http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036412004299)

Det er Magnhild som har skrevet testamentet av 12/5-1888 (Testamente.jpg).

Hennes navn som gift var Midtli.

 Hun ble døpt den 18 juni 1820..

• 

  Dåpsbok
• Hun ble født den 8 juni 1820 i Romedal, Hedemark, Norge.¹

• ^{http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=325813&urnread_imagesize=full&show=56#toppen}

• Hun giftet seg med Ole Kristensen Midtli den 18 juli 1844. (Osen Ministerialbok 1842-1850)
• 

  Ekteskap
• Magnhild Olsdatter døde den 30 oktober 1913 i en alder av 93.¹
  

  Død

Ole Larsen Gjevaldshaugen

Slektskap: 2. tippoldefar til Anne Lise Roseth.

Slektskap: 2. tippoldefar til Gerd Holm.

Ole Larsen Gjevaldshaugen var Skredder.

Han giftet seg med Kari Danielsdatter Braaten.

Ole Larsen Gjevaldshaugen ble født i 1795.

Han døde den 20 februar 1864, 71 år gammel

• 

  Begravelse

Kari Danielsdatter Braaten

Far-Bio: Daniel Olsen f. 1 jul. 1764, d. 21 sep. 1798

Mor-Bio: Magnhild Andersdatter f. 1758, d. 8 jun. 1837

Slektskap: 2. tippoldemor til Bjørn Gert Bækkelund.

Slektskap: 2. tippoldemor til Anne Lise Roseth.

Slektskap: 2. tippoldemor til Gerd Holm.

Kari Danielsdatter Braaten giftet seg med Ole Larsen Gjevaldshaugen.

Kari Danielsdatter Braaten Livørekone på Midtli.

Hun var også kjent som Kari Larsen.

Hennes navn som gift var Gjevaldshaugen.

Hun ble født den 31 desember 1797 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.¹

Hun døde den 25 juni 1880 i en alder av 82.¹

• 

  Begravelse

Daniel Olsen

Far-Bio: Ole Halvorsen Dybsand f. 1734, d. 22 mai 1818

Mor-Bio: Marit Danielsdatter f. 1736, d. 19 nov. 1825

Slektskap: 3. tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.

Slektskap: 3. tippoldefar til Anne Lise Roseth.

Slektskap: 3. tippoldefar til Gerd Holm.

• Familie: Magnhild Andersdatter f. 1758, d. 8 jun. 1837

  1. Marie Danielsdatter f. 27 jun. 1790, d. 17 feb. 1818
  2. Ole Danielsen+ f. 13 apr. 1793, d. 3 mar. 1874
  3. Anders Danielsen f. 1796
  4. Kari Danielsdatter Braaten+ f. 31 des. 1797, d. 25 jun. 1880, 79 år gammel

Daniel Olsen giftet seg med Magnhild Andersdatter.

Daniel Olsen ble født den 1 juli 1764.¹

Han døde den 21 september 1798 i en alder av 34.¹

Den første brukeren på Gjevaldshaugen var skredder Ole Larsen , gift med Kari Danielsdatter Bråthen. Drev sammen med svigersønnen Ole Kristensen Tverrenmoen.
Tinglest skjøte 17/6 1847 om at Ole larsen skal eie  gården alene mot at Ole Kristensen får en erstatning på 50 daler.  Ole Kristensen var da allerede flyttet til Midtli.

Ole Halvorsen Dybsand

Slektskap: 4. tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.

Slektskap: 4. tippoldefar til Anne Lise Roseth.

Slektskap: 4. tippoldefar til Gerd Holm.

Ole Halvorsen Dybsand giftet seg med Marit Danielsdatter.

Ole Halvorsen Dybsand ble født i 1734.¹

Han døde den 22 mai 1818.^1,84 år gammel

Marit Danielsdatter

Slektskap: 4. tippoldemor til Anne Lise Roseth.

Slektskap: 4. tippoldemor til Gerd Holm.

Marit Danielsdatter giftet seg med Ole Halvorsen Dybsand.

Hennes navn som gift var Dybsand.

Marit Danielsdatter ble født i 1736.¹

Hun døde den 19 november 1825.¹

Magnhild Andersdatter Bråten

Slektskap: 3. tippoldemor til Bjørn Gert Bækkelund.

Slektskap: 3. tippoldemor til Anne Lise Roseth.

Slektskap: 3. tippoldemor til Gerd Holm.

• Familie: Daniel Olsen Bråten
  f. 1 jul. 1764, d. 21 sep. 1798

  1. Marie Danielsdatter f. 27 jun. 1790, d. 17 feb. 1818
  2. Ole Danielsen+ f. 13 apr. 1793, d. 3 mar. 1874
  3. Anders Danielsen f. 1796
  4. Kari Danielsdatter Braaten+ f. 31 des. 1797, d. 25 jun. 1880
• Magnhild Andersdatter giftet seg med Daniel Olsen.
• Magnhild Andersdatter hadde huusmandsplads uten jord, (1801).

Fra Bråten

Hun ble født i 1758.

• 

  Dåpsbok

Hun døde den 8 juni 1837 79 år gammel.. Som legdeslem (Gårdene i bygda tok seg av henne etter tur)

• 

  Kirkebok Begravelse

Gerda Lovise Ahlsen

Gerda Lovise Ahlsen

Far-Bio: Olaves Ahlsen f. 31 jul. 1836, d. 21 aug. 1888

Mor-Bio: Oline Olsdatter f. 25 feb. 1839, d. 1 aug. 1920

Slektskap: Bestemor til Bjørn Gert Bækkelund.

Slektskap: Bestemor til Marit Ragnhild Bækkelund.

Slektskap: Bestemor til Gerd Holm.

Hennes navn som gift var Bækkelund.

Gerda Lovise Ahlsen ble født den 23 mars 1884 i Halden, Østfold, Norge.

Hun ble døpt den 27 april 1884..

• 

  Dåpsbok
• Hun ble konfirmert den 17 april 1899 i Halden, Østfold, Norge. Karakter: Nesten meget godt.
  

  Konfirmasjon

Hun bodde i 1900. Parkveien Halden (1900)
Østregate 81, Hamar.

Hun giftet seg med Lars Andersen Bækkelund den 1 november 1908 i Kristiania, Norge.

• 

  Vielse Halden
  

  Vielse i Oslo
• Gerda Lovise Ahlsen døde den 21 februar 1947 i en alder av 62.
• 

  Sofienberg kirke i Petrus menighet på Grünerløkka, hvor Lars og Gerda giftet seg

Olaves Ahlsen

Olaves Ahlsen til høyre, Støveren Munter i midten

Far-Bio: Al Danielsen f. 18 feb. 1795, d. 5 jan. 1858

Mor-Bio: Helene Amundsdatter f. 1792, d. 6 feb. 1845

Slektskap: Oldefar til Bjørn Gert Bækkelund.

Slektskap: Oldefar til Marit Ragnhild Bækkelund.

Slektskap: Oldefar til Gerd Holm.

1. Referanse: 1865-telling for 0101 Frederikshald.

Olaves Ahlsen var Garverarbeider.

Han alte opp de første Haldenstøverne.
Kong Haakon lånte alltid en haldenstøver av en av Olaves etterkommere når han skulle på jakt i distriktet..

Han ble født den 31 juli 1836 i Berg, Østfold, Norge.

Han ble døpt den 4 september 1836 i Rokke, Østfold, Norge..

• 

  Dåpsbok

Han giftet seg med Oline Olsdatter den 26 juni 1859 i Halden, Østfold, Norge.

• 

  Ekteskap

Olaves Ahlsen døde den 21 august 1888 i en alder av 52. Død av kreft.

Han ble gravlagt den 25 august 1888.

Al Danielsen

• Far-Bio: Daniel Nielsen Sørtorp f. 1734, d. 7 apr. 1808
• Mor-Bio: Else Ahlsdatter f. 1762, d. 6 aug. 1829

• Slektskap: Tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.
• Slektskap: Tippoldefar til Marit Ragnhild Bækkelund.
• Slektskap: Tippoldefar til Gerd Holm.

• Al Danielsen giftet seg med Helene Amundsdatter.
• Al Danielsen ble døpt den 18 februar 1795..
  

  Dåpsbok
• Han ble født den 18 februar 1795 i Rokke, Østfold, Norge.
• Han ble konfirmert i 1808.
  

  Konfirmasjon
• Han døde den 5 januar 1858 i en alder av 62.

Daniel Nielsen Sørtorp

• Slektskap: 2. tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.
• Slektskap: 2. tippoldefar til Marit Ragnhild Bækkelund.
• Slektskap: 2. tippoldefar til Gerd Holm.

Daniel Nielsen Sørtorp var Bonde gaardmand.

Han bodde i Berg, Østfold, Norge.

Han giftet seg med Else Ahlsdatter.

Daniel Nielsen Sørtorp giftet seg med Marte Olsdatter.

Daniel Nielsen Sørtorp ble født i 1734 i Berg, Østfold, Norge.¹

Han døde den 7 april 1808 i Berg, Østfold, Norge.²

Han ble gravlagt den 17 april 1808.

• 

  Begravelse

Else Ahlsdatter

• Far-Bio: Ahl Larsen f. 1724, d. 1775
• Mor-Bio: Mari Andersdatter f. 1737, d. 1804

• Slektskap: 2. tippoldemor til Bjørn Gert Bækkelund.
• Slektskap: 2. tippoldemor til Marit Ragnhild Bækkelund.
• Slektskap: 2. tippoldemor til Gerd Holm.

• Else Ahlsdatter giftet seg med Daniel Nielsen Sørtorp.
• Hennes navn som gift var Nielsen Sørtorp.
• Else Ahlsdatter ble født i 1762 i Aremark, Østfold, Norge.
• Hun bodde i 1801. Sørtorp , Berg.
• Hun døde den 6 august 1829 i Berg, Østfold, Norge.
• Hun ble gravlagt den 30 august 1829 i Berg, Østfold, Norge.

Ahl Larsen

• Slektskap: 3. tippoldefar til Bjørn Gert Bækkelund.
• Slektskap: 3. tippoldefar til Marit Ragnhild Bækkelund.
• Slektskap: 3. tippoldefar til Gerd Holm.

• Ahl Larsen bodde. Espelund, Aremark
  Korset, Berg
  
  Søndre Korsæt.
  
  Denne gaards skyld opføres i 1665 med 3'/2 hud.
  Eieren hed Lauridtz Arildsen. En dreng og 2 husmænd (Jacob Jyde og Reier
  Berritsmarken) nævnes som hans hjælp. 1 1723 hadde gaarden 20 læs høi,
  2 hester, 8 creatur og 16 sauer, skog ,til husbehov' og ,lidt smaa last'
  samt lidt fiskeri l). Pladsen Bergsmarken (med 1 td. havre i udsæd) hørte fremdeles
  til, videre nævnes ,Holtet' (ogsaa med I td. havre). Eieren hed nu Brynild
  Amundsen.
  
  I anden halvdel af 1700-tallet sad paa søndre Korsæt en mand ved navn Ahl
  Larsen. Han hadde 7 barn l). Der blev skiftet efter ham i 1776, og det
  meste af gaarden kom vel til Lars Ahlsen 4). Vi finder ham i 1801 som udsteder af
  et skjøde l). Han døde 1831 og efterlod 4 sønner: Hans, Andreas, Ahl og Ole.
  Ved skjøde fra Lars Ahlsens arvinger af 1'/6 34 kom gaarden for 1400 spd. til
  Hans og Andreas Larsen, der samtidig tilskjødedes ogsaa nær det halve af nordre
  Korsæt. Saaledes begyndte de to gaarde, der oprindelig naturligvis hørte
  sammen, men nu i mange hundrede aar hadde gaaet hver sin vei, igjen at nærme sig til hinanden.
  Det nye brug gik noget reduceret -- i 1865 ifølge testarnente fra ovennævnte
  brødre, der var ugifte, over til deres søstersøn Ole Johannesen for 4000
  spd. Bruget blev imidlertid aaret efter for 10300 spd. tat tilbage paa odel af
  hans søskende- Andreas Olsen Asak '). Han uddrev skogen og afhændede det saa
  igjen for 7500 spd. ved skjøde af 11/2 67 til forrige eier, som fremdeles
  sidder der. Han har draget bebyggelsen sammen paa søndre gaard, som ligger høit
  og frit med smuk udsigt øst og vestover. Den nuværende vaaning opførtes
  omkr. 1880. Det kan her føies til, at Ole Johannesen Korsæt i ca. 40 aa r
  uden afbrydelse sad i Bergs herredsstyre, hvad vistnok er en sjeldenhed i en
  bygds historie.¹
• Han ble født i 1724.²
• Han giftet seg med Mari Andersdatter i 1757 i Aremark, Østfold, Norge.¹
• Ahl Larsen døde i 1775.²
• Han ble gravlagt den 30 april 1775.²