Karen Nielsdatter Werner

F, f. 1595, d. 2 mars 1634, #121
Karen Nielsdatter Werner|f. 1595\nd. 2 mar. 1634|p5.htm#i121|Niels Michelsen Werner||p5.htm#i134||||||||||||||||
  • Hennes navn som gift var Nordal.
  • Karen Nielsdatter Werner ble født i 1595.
  • Hun giftet seg med Erich Iversen Nordal i 1617 i Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge.
  • Karen Nielsdatter Werner døde den 2 mars 1634 i Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge.

Familie: Erich Iversen Nordal f. 12 mar. 1591, d. 27 jun. 1658

Erich Iversen

M, f. 12 mars 1591, d. 27 juni 1658, #122
Erich Iversen|f. 12 mar. 1591\nd. 27 jun. 1658|p5.htm#i122|Ivar Johannessen Flak||p17.htm#i501||||||||||||||||
  • Erich Iversen ble født den 12 mars 1591 i Møre og Romsdal, Norge.
  • Han døde den 27 juni 1658 i en alder av 67.

Familie:

Kåre Johansen1

M, f. 6 desember 1920, #123 d.10. juni2016

Kåre Johansen|f. 6 des. 1920|p5.htm#i123|Øyvind Ragnvald Johansen|f. 24 jan. 1890\nd. 20 aug. 1966|p7.htm#i191|Inga Konstanse Kristiansen|f. 29 feb. 1892\nd. 10 apr. 1944|p7.htm#i192|Johan Østensen|f. 6 jun. 1858|p12.htm#i342|Maren Rasmusdatter||p28.htm#i824|Ole K. Hansen||p28.htm#i817|(Karine?) Elise Samuelsen||p28.htm#i818|

Kåre Johansen

 

Fortjenestemedaljen
  • Kåre Johansen ble født den 6 desember 1920 i Ski, Akershus, Norge.
  • Han ble døpt den 16 januar 1921..
    Dåpsbok
  • Han giftet seg med Ella Olsen i 1947
  • Kåre begynte som volontør i Gjensidige forikringsselskap og sluttet der
    som leder av Gjensidiges trykkeri med kongens fortjenestemedalje.

Familie 1: Ella Olsen f. 19 nov. 1920, d. 22 jul. 1984

Samboer : Inger Svartling

 

Kåre og Ellas grav

 



Sitater:

  1. [S25] Gjeldende person, Samtale, Interviewer: Bjørn Bækkelund.

Ella Olsen1  

F, f. 19 november 1920,  Døpt 24/12.1920  d. 22 juli 1984, #124

Ella Olsen|f. 19 nov. 1920\nd. 22 jul. 1984|p5.htm#i124|Carl Otto Erling Olsen||p11.htm#i326|Azora Olsen|f. 15 des. 1899\nd. 30 nov. 1950|p11.htm#i325|Erik Olsen||p16.htm#i466||||Nils Nilsen|f. 1865|p17.htm#i504|Inga Nilsen|f. 1870|p17.htm#i505|

Ella Johansen
Ella
Ellas grav

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ella og Kåre Johansen

 

 

 

 

 

 

 

 

  • Ella Olsen var Tannlegeassistent.
  • Hennes navn som gift var Johansen.
  • Hun ble født den 19 november 1920.
    Dåpsbok
  • Hun giftet seg med Kåre Johansen i 1947.
  • Ella Olsen døde den 22 juli 1984 i en alder av 63.
  • Hun ble gravlagt den 15 august 1984 i Nordre gravlund, Oslo, Norge.2

Familie: Kåre Johansen f. 6 des. 1920

Sitater:

  1. [S25] Gjeldende person, Samtale, Interviewer: Bjørn Bækkelund.
  2. [S33] Ukjent author, Gravminner i Norge, Url: http://www.disnorge.no/gravminner.

Karen Sivertsdatter

F, #125
  • Karen Sivertsdatter døde. Y.
  • Hennes navn som gift var Olsen.
  • Hun giftet seg med Erich Olsen den 3 april 1718 i Bergen, Hordaland, Norge.

Familie: Erich Olsen

Else Margrethe Danchertsen

F, f. 1705, d. 1777, #126
  • Hennes navn som gift var Heiberg.
  • Else Margrethe Danchertsen ble født i 1705 i Bergen, Hordaland, Norge.
  • Hun giftet seg med Anders Gjerhardsen Heiberg den 23 juli 1734 i Bergen, Hordaland, Norge.
  • Else Margrethe Danchertsen døde i 1777 i Bergen, Hordaland, Norge.

Familie: Anders Gjerhardsen Heiberg f. 21 sep. 1693, d. 28 apr. 1743

Mette Andersdatter

F, f. 1600, d. 1650, #127
Mette Andersdatter|f. 1600\nd. 1650|p5.htm#i127|Anders Lauritzsøn|f. 1565\nd. 1629|p5.htm#i128|Maren Trudesdatter|f. 1568\nd. 1653|p17.htm#i503|||||||||||||
  • Hennes navn som gift var Nitter.
  • Mette Andersdatter ble født i 1600 i Luster, Sogn og Fjordane, Norge.
  • Hun giftet seg med Hendrich Hendrichsen Nitter i 1618.
  • Mette Andersdatter døde i 1650 i Bergen, Hordaland, Norge.

Familie: Hendrich Hendrichsen Nitter f. 1560

Anders Lauritzsøn

M, f. 1565, d. 1629, #128

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anders Lauritzsøn Anders Lauritzsøn født ca. 1570, død ca. 1630. Foged i Luster i Sogn. Han er formentlig den
samme som i et diplom av 25. aug. 1604 (N.R.R. IV,86) kalles 'Fuldmegtige Foged over det
Apostelgods, der udi vort Rige Norge' for Lage Urne til Sellbjerg.

Han synes imidlertid ikke på den tid å ha bodd i Sogn, men å ha brukt fullmektig til å
bestyre sine eiendommer der. Således oppføres ikke han selv i Luster skattemanntall for
1603 blandt de skatteytende, men 'Erik som thiener Anders Lauritzsøn'.

Han nevnes i årene 1617-1626 som foged (neppe kgl. m's foged, hvilket da var Simen
Nielsen) over Dall (dvs. Dale i Luster). Som 'Foged i Luster' treffes han først 1621, han
bodde da gå gården Furre (skrives også Fuor, For, nu Fuhr) i Luster, hvortil da hørte
'Ødegaarden Haffuold med Sauge'.

Anders Lauritzsøn eide betydelig jordegods i Sogn. Han sees således 1621 å skatte av over
50 eiendommer, blandt hvilke gårdene Furre, Otum, Lauold, Høium,Talle, Rønne og
Jordanger. I 1618 skatte han av odelsgods i Sogn tilsammen 7 løper smør, 4 huder og 28
mæler korn. I 1613 kom han i besiddelse av gården Langen, som han efter å ha eid i '6 Aard'
den 16. febr. 1619 makeskifter med sin bror Søffren Lauritzsøn, som deredter eide den i '35
Aar'. 20. mars 1620 kjøper han en gårdpart i Nesse i Kvamsøy, og 20. juli 1622 gården
Takelle (Takle) i Brekke i Sogn. Fremdeles eide han gården Gjerde i Balestrand. Denne gård
gikk senere over til sønnedatteren Maren Hansdatter, som var gift med rådmann Lauritz
Sand i Bergen.

Ved 'Taxering paa Huse Woninger och Eiendomme i Bergen Anna 1645' forekommer 'S:
Annders Laursens Hus, Taxeret til 900 Slethedalen' og 'S: Anders Laursen i Luster hans
arfinnger 1 1/2ennde boed 150 dlr.'.

Ifølge Sogns fogedregnskap over den almindelige landsskatt, som utgas til Martini dag 1624,
hadde Anders Lauritzsøn på Furre i pant Trond Benkestoks gods i Indre Sogn, 23 gårder,
vesentlig i Hafslo prestegjeld. Likeledes hadde han i pant Offe Dalls gods i 8 gårder i Indre
Sogn.

Fra 1621 finner man hans underskrift på flere regnskaper og dokumenter. Det av ham
benyttede signet forestiller et skjold, hvori et dødningehode hvilende på 2 korslagte knokler.
Over skjoldet står på en lilje, rundt dette hans navn ANDRIES LARSEN.

Han må være død ca. 1630 og hansees allerede før dette - antagelig 1626 - å ha fratrådt sin
embedsstilling. I 1628 levede han ennu, men i 1631 heter det i skatteregisteret for 'Sogns
Lehn': 'Sl.Anders Lauritzsøns Guodtz nu er fallen til Arffs moch Arffuingerne I mellom
skifft, Och Een part af disse Wdi andre fougderier her i Lehnet ehr Boendis, och der
sammestedz som følger: Salig Anders Lauritzsøn Efterleffuershe Maren Truudesdatter med
Trende hendis Wmyndige Børn, naffnlig Bennte, Sara, och Berettj Anders døttre - - - - -'.

Hans i Dale kirke i Luster ophengte epitafium bærer årstallet 1630, han må følgelig være
død det år eller året før. Epitafiet har under maleriet følgende inskripsjon: 'Gud Till ære
denne Kierke till Zirat Er dette Epitafium Foræret af S. Andersz Lauritzsøn, Fordum gogit i
Lyster 1630.' Maleriet forestiller Anders Lauritzsøn med hustru og 10 barn. Til høire for
fogden står 3 voksne sønner og til venstre for hans hustru 3 gifte døtre, 3 yngre og 1 som
liten avdød datter.

Omstøpningen av den ene av Dale kirkes 3 klokker er bekostet av Anders Lauritzsøn. Den
bærer nemlig følgende inskripsjon: 'In Godtes name bin ich gefloszen, Mihel Linni zu
Bergen hadt mich gossen. S.Andreas Larschen hadt das Gisser Lon zu dieser Glogen bezald.
1632'.
Det er ingenting som tyder på at han på urettmessig måte tilegnet sig jordegods. I så fall
hadde nok både tradisjon, tingbøker og dokumenter hatt noe å si om ham. Den vanlige pris
på den tid i Sogn på odelsgods som skulde løses, var 72 rdl. for hver løp eller 1 rdl. for hver
mark. Efter dette skulde Anders Lauritzsøn eie jord for ca. 8600 rdl. Skal vi omsette dette i
nutidens pengeverdi (dette er skrevet i 1941), må vi regne med, at prisen på en ko i
begynnelsen av 1600=tallet vanligvis var 2 rdl. Hans jordeiendom skulde da reprensentere
4300 kjør. Setter man nu prisen på en ko til 4-500 kr., finner vi at Anders Lauritzsøn eide
jord for henved 2 millioner kroner, og har utvilsomt vært Sogns rikeste mann i de siste 300
år. Hvordan han er kommet i besiddelse av sådan rikdom er for tiden et uløst spørsmål, men
vi må fristes til å tippe på, at han foruten å ha vært en fremragende forretningsmann, må ha
hatt hell med seg, kanskje både ved arv og giftermål.

  • Han ble født i 1565 i Luster, Sogn og Fjordane, Norge.
  • Han giftet seg med Maren Tordsdatter Benkestok i 1593 i Luster, Sogn og Fjordane, Norge.1
  • Anders Lauritzsøn var Borger av Bergen - Foged i Luster i 1598.
  • Han giftet seg med Maren Trudesdatter before 1600 i Talle, Luster, Sogn og Fjordane, Norge.1
  • Anders Lauritzsøn døde i 1629 i Luster, Sogn og Fjordane, Norge.

Familie 1: Maren Tordsdatter Benkestok f. c 1580, d. 1595

Familie 2: Maren Trudesdatter f. 1568, d. 1653

Sitater:

  1. [S20] Tor Houeland, Tor Houeland.

Jørgen Pedersen Finde

M, f. 1583, #129

Jørgen Pedersen Finde|f. 1583|p5.htm#i129|Peder Nilsen Finde|f. 1548\nd. 1586|p19.htm#i552||||||||||||||||
  • Jørgen Pedersen Finde døde i Bergen, Hordaland, Norge.
  • Han var også kjent som Slottsskriver.
  • Han ble født i 1583 i Ålborg, Nordjyllands amt, Danmark.
  • Han giftet seg med Malene Michelsdatter van Thien i 1608 i Oslo, Norge.
  • Jørgen Pedersen Finde var Slottsskriver Akershus, Foged Moss og Rakkestad i 1614.

Familie: Malene Michelsdatter van Thien f. 1585, d. 1632

Malene Michelsdatter van Thien

F, f. 1585, d. 1632, #130
  • Hennes navn som gift var Pedersen Finde.
  • Malene Michelsdatter van Thien ble født i 1585 i Oslo, Norge.
  • Hun giftet seg med Jørgen Pedersen Finde i 1608 i Oslo, Norge.
  • Malene Michelsdatter van Thien døde i 1632 i Bergen, Hordaland, Norge.

Familie: Jørgen Pedersen Finde f. 1583

Frandz Augustus Krüger

M, f. 1670, d. 1705, #131
  • Frandz Augustus Krüger var Væver.
  • Han var også kjent som Vever.
  • Han ble født i 1670 i Lüneburg, Tyskland.
  • Han giftet seg med Lisbet Isaacsdatter den 3 desember 1699 i Bergen, Hordaland, Norge.
  • Frandz Augustus Krüger døde i 1705 i Bergen, Hordaland, Norge.
  • Han ble gravlagt den 6 april 1705 i Bergen, Hordaland, Norge.

Familie: Lisbet Isaacsdatter d. 1734

Lisbet Isaacsdatter

F, d. 1734, #132
  • Hennes navn som gift var Krüger.
  • Lisbet Isaacsdatter giftet seg med Frandz Augustus Krüger den 3 desember 1699 i Bergen, Hordaland, Norge.
  • Lisbet Isaacsdatter døde i 1734 i Bergen, Hordaland, Norge.
  • Hun ble gravlagt den 3 mai 1734 i Bergen, Hordaland, Norge.

Familie: Frandz Augustus Krüger f. 1670, d. 1705

Elen Hansdatter Ørbech

F, f. 1649, d. april 1723, #133
  • Hennes navn som gift var Laurritzøn.
  • Elen Hansdatter Ørbech ble født i 1649 i Finnmark, Norge.
  • Hun giftet seg med Søffren Laurritzøn i 1675.
  • Elen Hansdatter Ørbech døde i april 1723 i Årdal, Sogn og Fjordane, Norge.

Familie: Søffren Laurritzøn f. 1575, d. 3 apr. 1653

Niels Michelsen Werner

M, #134
  • Niels Michelsen Werner var også kjent som Sogneprest.
  • Han var Sogneprest i 1612 i Leikanger, Sogn og Fjordane, Norge.

Familie:

Trude Hendrichsøn Nitter

M, f. 1622, d. 8 juli 1648, #135
Trude Hendrichsøn Nitter|f. 1622\nd. 8 jul. 1648|p5.htm#i135|Hendrich Hendrichsen Nitter|f. 1560|p3.htm#i63|Mette Andersdatter|f. 1600\nd. 1650|p5.htm#i127|Hendrich Nitter|f. 1530|p5.htm#i136|Barbra Nitter||p5.htm#i137|Anders Lauritzsøn|f. 1565\nd. 1629|p5.htm#i128|Maren Trudesdatter|f. 1568\nd. 1653|p17.htm#i503|
  • Trude Hendrichsøn Nitter var Eier av jordegods.
  • Om Mette Andersdatter's unge sønn, Trude Henriksøn Nitters, triste og tragiske skjebne
    beretter den bergenske historieskriver, Michel Hofnagel, i sine opptegnelser: '24. mai
    (1648), onsdag etter Pintse om natten, sloss Bernt Ekelmann med en gesell fra Solegaarden
    som het Edvold Bechman ved badstuen i Marken. Da kom Trude Nitter og Michel Vestfeld
    Bernt til hjelp, gesellen ble stukken, og alle tre ble satt under Raadstuen. 12. juni døde
    gesellen og ble begraven i St. Morten. Han bekjente at Trude eller Michel hadde gjort det.
    22. juni, om aftenen kl. 6, brøt Trude seg ut, men kom dagen efter av seg selv igjen i
    byfogdens hus og ble igjen satt inn. D. 28. ble han dømt til døden, og d. 8. juli om morgenen
    tidlig klokken 3 henrettet bak Raadstuen og båren av borgersønner til graven på
    Domkirkegaarden. D. 14. juli slapp Michel Vestfeld løs av arresten, og drog med sin mor
    bort til Danzig.'

    Til Hofnagels beretning kan vi knytte denne kommentaren: Rettsprotokoller og tingbøker fra
    denne tidsperioden finnes ikke lengere, alt er gått tapt i de store brannene som har herjet
    Bergen. Men det er vel ikke tvil om at Trude var skyldig i drapet. I rådstueretten satt byens
    borgere, og rettsgrunnlaget for dommen var Magnus Lagabøters lov som sa: 'men om den
    dør som sakløs er stukken, da kan den som stakk drepes og dødes. Men om han kommer seg
    unna, fare han utlegg og kommer aldri til landet igjen, med mindre kongen finder at noget
    nødsfald har foreligget.'

    Man sjeldnet mellom drap og mord, men i begge tilfeller førte det til dødsstraff. Henrettelser
    var meget alminnelig og synes i regelen ikke å ha vakt synderlig oppsikt. Man sjeldnet også
    mellom ærlige og uærlige forbrytere. Uærlige kunne ikke begraves i innvidd jord, det var en
    hevd som ble holdt vedlike til langt inn i det 19. århundre. De ble begravet utenfor
    kirkegården i skyggen av kirkegårdsmuren. Det var de hengte og øksedømte som ble
    vederfaret en slik skjebne.

    Vi ser av Hofnagels beretning at Trude ble båret til Domkirkegården av byens borgersønner,
    av ærlige menn, og fikk nyte kirkegårdsfred. Det var de som ble halshugget med sværd som
    nøt denne ære. Og hvis drapsmannen var av riktig fornem ætt ble han rettet med sværd.

    Straffene var brutale. Den som tok liv måtte bøte med sitt liv. Rettergangen tok kort tid og
    en dødsdom ble fullbyrdet uten approbasjon fra høyere rett eller kongen unntagen i spesielle
    tilfeller.
    Trude Nitter er ellers ukjent, han er ikke nevnt i andre kilder1.1
  • Han ble født i 1622 i Luster, Sogn og Fjordane, Norge.
  • Han døde den 8 juli 1648 i Bergen, Hordaland, Norge.

Sitater:

  1. [S20] Tor Houeland, Tor Houeland.

Hendrich Nitter

M, f. 1530, #136
  • Hendrich Nitter giftet seg med Barbra Nitter.
  • Hendrich Nitter NITTER SLEKTENS AVSTAMMING

    Gjennom mange hundre år er det blitt fortalt i Nitterslekten i Norge, fra generasjon til
    generasjon, at slekten stammer fra Skottland, at selve slektsnavnet har en viss forbindelse
    med veving, og at de første skotter av slekten som kom til Norge måtte flykte fra sitt
    hjemland pga. relgionsforfølgelser. Denne tradisjonen er fremdeles sterk og levende, både
    her hjemme og ute blandt våre emigranter i USA, og overalt hvor Nitterslekt møtes, blir
    emnet tatt fram og diskutert. Det er jo slik med et slektsnavn at det faktisk er slektens eldste
    dokument, selv om det ikke dekkes av dokumenter i noen som helst form, det er et tegn fra
    en fjern tid som ellers kanskje ligger iugjennomtrengelig mørke, men det binder oss alle
    sammen gjennom en kjede tilbake til våre forfedre.

    Denne slektstradisjonen var utgangspunket da vi startet våre undersøkelser om slektens
    opprindelse i Skottland. Men arbeidet støtte straks på problemer, for det viste seg at
    slektsnavnet, slik det skrivesnå, ikke fantes i Skottland i det aktuelle tidspunket på 14/1500-
    tallet, men ellers beslektede navneformer som f.eks. Nidder, Nithar og Knitter osv., inntil vi
    endelig støtte på klanslekten Mac Niter, og da det viste seg ved nøyere granskning at denne
    slektens gæliske navneform er Mac an flugheadair, dvs. sønn av veveren, var det klart at vi
    var på sporet. Gælisk erdet navn som den keltiske befolkning selv kalte sitt språk,både i
    Irland, på Man og i det skotske høyland, i motsetning til den engelske dialekt på det skotske
    lavland, skotsk-gælisk.

    Vi vet nå at klanen Mac Niter, den opptrer under mange navneformet som vi skal se, var en
    underavdeling av den mektige og krigerske Mac Farlaneklanen, av den førstenevntes
    navngitte medlemmer kan nevnes: Mathe Mac Nedyr, borger i Ayr 1471, en John Mac
    Neddar overførte i 1515 sine årlige renter til kirkene i Ayr, tre Mac Nedars ble anklaget for
    mord i 1526 og landsforvist, men annalene forteller ikke hvor de drog hen, dessverre. En
    fisker i Inverness het i 1557 John Mac Nettar og en prest i Glascow, Mac Knudar. Årsaken
    til alle disse forskjellige navneformene kan være at analfabetismen var stor blandt
    befolkningen, det var få som kunne skrive navnet sitt selv, og når en person kom til en
    embedsmann eller kontorisk for å få navnet sitt ført inn i en protokoll, så måtte clerken ta
    navnet ned slik som det lød fonetisk. I skotske dialekter har ellers ord som nitter og nither
    eller nidder mange betydninger, vi kan nevne: nither, nidder som adjektiv = nedre, kfr.
    nieder i tysk, eller nitter, folkelig adjektiv = gnidret garn som kommer fram i korte biter,
    kanskje i forbindelse med veving !?

    Tradisjonen om rømning fra Skottland pga. relgionsforfølgelse har vi ikke fått bekreftet,
    men det kan jo tenkes at de første av slekten som kom til Norge, ikke hadde interesse av å
    fortelle om mordanklager og utvisning fra deres land, det var da lettere å 'fikse' på historien
    med relgionsforfølgelse som var vanlig i den tiden. Men dette er bare hypoteser.

    Vi har omtalt Mac Niter-klanen i imperfektum og årsaken er den at klanen nå er utdødd i
    Skottland, men den har grener i Canada og USA, og altså en noe beskåret avlegger --- i
    Norge.En Hamford Mac Nider var presidentkanidat i USA i 1932, uten særlig suksess.

    Klan er et keltisk ord som betyr familie, slekt eller ætt, og det var navnet på de keltiske
    stammer i Høy-Skottland og Irland. De enkelte klanmedlemmer betegnet seg i Skottland
    med ordet 'Mac' = sønn, forkortet M', og i Irland ved 'Ua', i engelsk uttrykk ved O', f.eks.
    O'Connel. Den som ble antatt for å være stammens stamfar ga klanen dets navn, og alle som
    hørte til samme klan, regnet seg for å være i slekt og førte samme navn, selv om det
    biologiske slektskap var tvilsomt. Klanens stamfar var som oftest en mystisk skikkelse, og
    de enkelte medlemmer kan ikke føre sin avstamming ledd for ledd direkte tilbake til
    grunnleggeren. Klanens medlemmer sto i et patriakalsk forhold til høvdingen, han hadde stor
    innflytelse på dem, da der til troskapsforholdet kom følelsen mav at de var av samme slekt. I
    de lokale klaner identifiserte hvert medlem seg med sin klan som svarte for den enkeltes
    handlinger utad, individets sikkerhet var da garantert av klanen og overgrep av enhver art
    førte alltid til represalier fra den samlede klan.

    Ofte delte klanene seg i underavdelinger, som Mac Niter under Mac Farlan, men denne
    stammeinndelingen var også skyld i at der i Høy-Skottland var stadige stammefeider, da
    stammene bekriget hverandre innbyrdes.

    Klansystemet kom til slutt i konflikt med det føydale systemet som hersket i det skotske
    lavland og i England, men motsto alle forsøk på utryddelse helt til 1745, da det ble opphevet
    etter høylendernes støtte av huset Stuart. Men klanfølelsen er fremdeles sterk i Skottland og
    klanmøter holdes med visse mellomrom. Hver klan har egne faner og mønstre, og mange
    også egne krigsrop og musikk som er komponert for dem.

    Som vi har nevnt var Mac Niter-klanen en underavdeling av den keltiske Mac Farland, en av
    de villeste og mest krigerske klaner i det skotske høyland. Deres land var på vestsiden av
    innsjøen Loch Lomond, og kampropet tok de fra Loch Sloy, ved foten av det 1000 mtr. høye
    fjellet Ben Vorlich. Stamfaren skal være Duncar Mac Gilchrist, nevnt 1296. Om Mac
    Farlanes heter det i beretningene at 'deres horn jallet i skogene', og det er betegnende at i
    sørvest Skottland ble månen kalt 'Mac Farlane lanternen'. Klanen ble i 1587 stemplet som
    bestående av tjuver, røvere og opprørere, og det skulle invitere til fredelige forhold at den
    store Mac Gregor-klanen herjet på Mac Farlanes territorium. Som eksempel på den
    villskapen disse feidene ble ført med, berettes at noen Mac Gregor-ryttere en gang ble fanget
    i en hytte av Mac Farlandes som sperret utgangen og satte fyr på hytten. Men til slutt ble
    begge klanene forbudt og oppløst under trussel om dødsstraff. Mac Farlanes slo seg ned i
    andre strøk i Skottland under andre navn. En Mac Gregor emigrerte til Norge, tok navnet
    Grieg, og skal være stamfar for komponisten Edvard Grieg.


    Flere norske slektsforskere hevdet i 1930-årene at Nitter-slekten i Norge stammet fra Nord-
    Tyskland, nærmere bestemt fra Friisland, kyststripen mellom Nederland og Danmark, og at
    slekten muligens hadde bodd i Danmark en periode før den kom til Norge på 1500-tallet.
    Selv om våre undersøkelser angående slektens avstamming i Skottland etter vår mening var
    positive og overbevisende, så fant vi å måtte undersøke også disse hypotesene. Vi bestemte
    oss derfor å undersøke om slektsnavnet Nitter-Nither eller Niter var registrert i Nederland,
    Nord- Tyskland, Slesvig-Holstein eller Danmark på 1500-tallet. Riksarkivet i Nederland
    svarte på vår henvendelse at slektsnavnet var ukjent der, og det hadde heller ingen
    nederlands klang. Heller ikke statsarkivene i Hamburg eller Bremen kunne gi oss posetive
    opplysninger, trass i at f.eks. personregistrene i Hamburg går tilbake til ca. 1200.

    Fra Slesvig-Holstein ble oss meddelt at også der var navnet ukjent i dets nåværende form,
    men muligens kunne slektsnavnet 'Nidda', som var registrert omkring 1500 være en
    avledning av Nitter. Men vi ble ellers gjort oppmerksom på at Nitter som slektsnavn var
    ganske alminnelig både i Øst- og Vesttyskland nå.

    Før vi ga oss i kast med undersøkelser i Tyskland, ba vi Rigsarkivet i København undersøke
    sine personregistre på 14/1500-tallet om dervar spor, det var det ikke, unntatt at der i Slesvig
    i 1454 bodde en bonde ved Claus Niet, samt Johan Nitt i Nord-Jylland i 1475. Ingen ting av
    dette hadde hittil overbevist oss om at slekten stammet fra Tyskland.

    Mens undersøkelsene i Danmark pågikk, fikk vi gjennom adressekalendere i Tyskland
    bekreftet at slektsnavnet er nokså alminnelig i Tyskland, der var mange familier og personer,
    spredt over både Øst- og Vesttyskland, men vi fant ingen felles slekt. Dette ble bekreftet ved
    korrespondanse med flere familier, hvor noen nevnte som sitt 'hjemland' Nedre Schlesien, nå
    polsk område. Dr. E. Nitter i Altmark, 90 år gammel, kunne føre sin slekt tilbake til 1800-
    tallet, også den kom fra N.-Schlesien, men kunne samtidig, som en kuriositet, fortelle at da
    han i 1904 besøkte Britisk Museum i London, fikk opplyst at Nitter-slekten stammet fra
    SkottlandMen om nevnte institusjon mente alle Nitter-slekter, også de i Tyskland, er uklart.

    Andre familier henviste til Sachsen som sitt 'hjemland', dette viste seg å være en
    betydningsfull opplysning, for ved henvendelse til landsarkivet for Sachsen, kunne dette
    opplyse at i det tidligere Kursachsen, altså Martin Luthers hjemsted, var registrert en
    Lorentz Nieter, født i Ditfurt 1623, en Mathias Nieter eller Nieder i 1619, og en hovsmed, B.
    Nieter, i 1707. Arkivet kunne videre opplyse at den første, kjente bæreren av navnet der, ble
    betegnet som 'der Nieder' = den nederste, etter plasseringen av hans eiendom, altså noe à la
    Nerigarden i Norge.

    I Tyskland finnes der to stedsnavn som har navnet Nitter som en del, nemlig Nitterscheid i
    Nordrhein-Westfalen, 40 km nord for Bonn, samt Nitterdorf i den tidligere preussiske
    provins Schlesien, fra 1945 innlemmet i Polen. Men alle våre forsøk på å få flere
    opplysninger om Nitternavnet var registrert der var forgjeves.

    Mange flittige og dyktige tyske navneforskere har forsøkt å forklare hva slektshavnet Nitter i
    Tyskland er avledet av, men her, som ellers, er de lærde uenige. En teori går ut på at det er
    avledet av 'Netzer', nedretysk 'Netter', som er en yrkestittel og betyr garnfletter eller
    garnfisker eller lignende. Videre er foreslått som opphav fornavnet Nithard, høytysk
    Neidhard, mens en forsker henviser til stedsnavnet 'Neiden' i Sachsen, her hvor vi altså fant
    personer som skrev seg for Nieter/Nieder. Elvenavnet Nidder i Welterau er også trukket inn
    i diskusjonen. Det blir jo ofte slik at slektsnavns- og stedsnavneforskere må samarbeide, for
    erfaringen viser at 2/3 av alle slektsnavn er avledet av beboelses- og stedsnavn.

    Vi anser det for meswt sannsynlig at Nitterslekten(e) i Tyskland stammer fra traktene rundt
    Nittersdorf, nå i Polen, og altså er avledet av stedsnavnet der. Slektsnavnet har ellers mange
    avledninger på Kontinentet, f.eks. Nitta, Nitterl (særlig i Østerrike), og Niitner. Nevnes må
    også at det finnes i England og Skottland, men bare som fornavn for andre slektsnavn, f.eks.
    Nitter Johnsen.

    Skal vi så summere opp resultatet av undersøkelsene i Skottland og Tyskland, må
    sluttsummen bli at Skottland fremdeles står for oss som stedet hvor 'vuggen' stod, ingen ting
    svekket denne antakelsen under jakten i Tyskland. Tenker vi oss at det var en Mac Nedar
    som kam til Norge omkring 1526, slo seg ned i Bergen og stiftet familie, så kan hans sønn
    ha vært en Henrik, f. ca. 1530, bosatt i Bergen og gift med en norsk eller dansk kvinne,
    Barbara. Og dette var foreldrene til den første av slekten i Norge. Men alt dette kan bare bli
    hypoteser, noe konkret bevis vil vi neppe finne noen gang.1
  • Han ble født i 1530 i Bergen, Hordaland, Norge.

Familie: Barbra Nitter

Sitater:

  1. [S37] Ukjent author, Nitterslekten i Norge gjennom 400 år. Bergen, Oktober 1971.

Barbra Nitter

F, #137
  • Barbra Nitter giftet seg med Hendrich Nitter.
  • Barbra Nitter døde. Y.
  • Hennes navn som gift var Nitter.

Familie: Hendrich Nitter f. 1530

Magnus Andersen Bækkelund1

M, f. 9 februar 1888, d. 20 juli 1974, #138, 86 år gammel
Magnus Andersen Bækkelund|f. 9 feb. 1888\nd. 20 jul. 1974|p5.htm#i138|Anders Larsen|f. 23 okt. 1851\nd. 16 des. 1890|p3.htm#i73|Maria Olsdatter|f. 4 nov. 1854\nd. 1 mar. 1940|p3.htm#i76|Lars Kristiansen|f. 1795|p3.htm#i74|Oliv Arnesdatter|f. 17 jan. 1813|p3.htm#i75|Ole K. Midtli|f. 28 nov. 1816\nd. 9 des. 1857|p3.htm#i77|Magnhild Olsdatter|f. 18 jun. 1820\nd. 30 okt. 1913|p3.htm#i78|

Magnus Bækkelund
Magnus
Gammelstua på Bækkelund.
Her vokste Magnus og alle søsknene hans opp.
Bildet antagelig tatt ca. 1950. Inger Bækkelund og (antagelig) datter Oddny.

 

'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I gammelstua bodde  Liv Bækkelund, Terje(3 uker), Bjarne og Lilly Bækkelund med Åse-Berit(2) og Thore(1) da de evakuerte fra Hamar 10./11. april 1940 og frem til sommeren. Underveis dit opp ble de om natten stanset og sjekket av norske soldater ved Midtskogen.
Magnus som ung mann
Magnus som fløter. Bildet er tatt før 1930, da ble spillflåtene erstattet av varpbåter med motor.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Osensjøen er nesten tre mil lang. Fløtinga ble derfor både arbeidskrevende og tidkrevende. I den første tiden ble tømmeret samlet i flak på noen få tylfter (en tylft = 12 stokker) og trukket med handmakt langs land eller med robåt over sjøen. Når vinden var gunstig, kunne den også utnyttes under transporten. Senere ble tømmeret samlet i ringbommer og trukket ved hjelp av store flåter med gangspill.

 

 

 

 

Kongens fortjenestemedalje

 

  • Magnus Andersen Bækkelund bodde i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.1
  • Han var Gjeter, fløter, tømmermann, husmann, småbruker.
  • Han ble født den 9 februar 1888 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.
  • Han giftet seg med Inger Eilertsdatter Bækkelund den 6 desember 1918. Forlovere:
    Per Sandbak, Johanne Flermoen.
  • Magnus Andersen Bækkelund døde den 20 juli 1974 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge, i en alder av 86.
    Magnus og Ingers grav i Søre Osen

Familie: Inger Eilertsdatter Bækkelund f. 23 feb. 1885, d. 15 feb. 1957

Sitater:

  1. [S27] Per Ravnkleven, Bygdebok for Søre Osen.

Inger Eilertsdatter Bækkelund

F, f. 23 februar 1885, d. 15 februar 1957, #139, 72 år gamel

Inger Bækkelund
  • Hennes navn som gift var Bækkelund.
  • Inger Eilertsdatter Bækkelund ble født den 23 februar 1885 på Vestli i Aamodt, Hedemark, Norge.
  • Hun ble døpt den 19 mars 1885.. (Hjemmedøpt.)
    Dåpsbok
  • Hun giftet seg med Magnus Andersen Bækkelund den 6 desember 1918. Forlovere var Per Sandbak og Johanne Flermoen.
  • Inger Eilertsdatter Bækkelund døde den 15 februar 1957 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge, i en alder av 71.

Familie 1: Mathias Johnson

Familie 2: Magnus Andersen Bækkelund f. 9 feb. 1888, d. 20 jul. 1974

Hamar Arbeiderblad 16/2 1957

 

Magnhild Bækkelund1

F, f. 8 juli 1919, d. 20 april 1998, 79 år gammel #140
Magnhild Bækkelund|f. 8 jul. 1918\nd. 20 apr. 1998|p5.htm#i140|Magnus Andersen Bækkelund|f. 9 feb. 1888\nd. 20 jul. 1974|p5.htm#i138|Inger Eilertsdatter Bækkelund|f. 23 feb. 1885\nd. 15 feb. 1957|p5.htm#i139|Anders Larsen|f. 23 okt. 1851\nd. 16 des. 1890|p3.htm#i73|Maria Olsdatter|f. 4 nov. 1854\nd. 1 mar. 1940|p3.htm#i76|||||||

Magnhild Bækkelund
Magnhild 3. rekke markert rødt, Ella nest sist , samme rekke.

 

 

  • Dåpsbok
    Konfirmasjon

 


https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040808050055.jpg (Dåp)

https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040808050124.jpg (Konfirmasjon)

 

  • Hennes navn som gift var Solheim.
  • Magnhild Bækkelund giftet seg med Odmund Solheim.
  • Magnhild Bækkelund ble født den 8 juli 1918 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.
  • Hun ble døpt den 29 juni 1919 i Søre Osen kirke, Trysil, Hedemark, Norge.. Faddere:
    Ole Sagbakken og hustru, Martinus Vestli, Berte Moldberget.2
  • Hun ble konfirmert den 16 september 1934 i Søre Osen kirke, Trysil, Hedemark, Norge.
  • Hun døde den 20 april 1998 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge, i en alder av 78.
  • Magnhilds grav i Søre Osen

Familie: Odmund Solheim

Sitater:

  1. [S27] Per Ravnkleven, Bygdebok for Søre Osen.
  2. [S3] Ukjent author, Dåpsattest fra Hegra kirke, Subject: Dåpsattest.

Ella Bækkelund1

F. 10.10.1920 Søre Osen Trysil
D. 18.06.2006 Øyslebø

 

Ella Bækkelund|f. 1920|p5.htm#i141|Magnus Andersen Bækkelund|f. 9 feb. 1888\nd. 20 jul. 1974|p5.htm#i138|Inger Eilertsdatter Bækkelund|f. 23 feb. 1885\nd. 15 feb. 1957|p5.htm#i139|Anders Larsen|f. 23 okt. 1851\nd. 16 des. 1890|p3.htm#i73|Maria Olsdatter|f. 4 nov. 1854\nd. 1 mar. 1940|p3.htm#i76|||||||
  • Hennes navn som gift var Gabrielsen.
  • Ella Bækkelund giftet seg med Lars Gabrielsen.1
  • Ella Bækkelund ble født i 1920 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.

Familie: Lars Gabrielsen

Sitater:

  1. [S27] Per Ravnkleven, Bygdebok for Søre Osen.

Odny Bækkelund1

F, f. 10 juni 1922, d. 22 januar 1966, #142
Odny Bækkelund|f. 10 jun. 1922\nd. 22 jan. 1966|p5.htm#i142|Magnus Andersen Bækkelund|f. 9 feb. 1888\nd. 20 jul. 1974|p5.htm#i138|Inger Eilertsdatter Bækkelund|f. 23 feb. 1885\nd. 15 feb. 1957|p5.htm#i139|Anders Larsen|f. 23 okt. 1851\nd. 16 des. 1890|p3.htm#i73|Maria Olsdatter|f. 4 nov. 1854\nd. 1 mar. 1940|p3.htm#i76|||||||

Oddny Bækkelund
  • Odny Bækkelund var Sentralborddame på telefonsentralen på Tjernmoen.2
  • Hennes navn som gift var Østmo.
  • Hun giftet seg med Odd Østmo.
  • Odny Bækkelund ble født den 10 juni 1922 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.
  • Hun døde den 22 januar 1966 i en alder av 43.

Familie: Odd Østmo f. 3 mar. 1924, d. 30 nov. 1998

Sitater:

  1. [S27] Per Ravnkleven, Bygdebok for Søre Osen.
  2. [S2] Ukjent author, Bjørn Bækkelunds oplysninger.

Astrid Roseth1

F, f. 2 mars 1924, d. 16 april 1999, #143
Astrid Roseth|f. 2 mar. 1924\nd. 16 apr. 1999|p5.htm#i143|Magnus Andersen Bækkelund|f. 9 feb. 1888\nd. 20 jul. 1974|p5.htm#i138|Inger Eilertsdatter Bækkelund|f. 23 feb. 1885\nd. 15 feb. 1957|p5.htm#i139|Anders Larsen|f. 23 okt. 1851\nd. 16 des. 1890|p3.htm#i73|Maria Olsdatter|f. 4 nov. 1854\nd. 1 mar. 1940|p3.htm#i76|||||||

Astrid Bækkelund

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Astrids Grav i Søre Osen

 

 

 

  • Hennes navn som gift var Roseth.
  • Astrid Roseth giftet seg med Kristian Roseth.
  • Astrid Roseth ble født den 2 mars 1924 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.
  • Hun døde den 16 april 1999 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge, i en alder av 75.

Familie: Kristian Roseth f. 21 nov. 1905, d. 1976

Sitater:

  1. [S27] Per Ravnkleven, Bygdebok for Søre Osen.

Mathias Johnson

M, #144
  • Mathias Johnson var Arbeider.1
  • Han ble født. Sverige.1

Familie: Inger Eilertsdatter Bækkelund f. 23 feb. 1885, d. 15 feb. 1957

Sitater:

  1. [S38] Ukjent author, Klokkerbok for Aamodt 1908.

Olaug Sandbak1

F, f. 9 oktober 1907, d. 19 februar 1990, #145
Olaug Sandbak|f. 9 okt. 1907\nd. 19 feb. 1990|p5.htm#i145|Mathias Johnson||p5.htm#i144|Inger Eilertsdatter Bækkelund|f. 23 feb. 1885\nd. 15 feb. 1957|p5.htm#i139|||||||||||||

Olaug Sandbak
  • Hennes navn som gift var Sandbak.
  • Olaug Sandbak giftet seg med Ole Nilsen Sandbak.
  • Olaug Sandbak ble født den 9 oktober 1907. Anmeldt av barnets mor 1.ste gang for moren. Vides intet om faren.1
  • Hun ble døpt den 16 april 1908 i Nordre Osen, Åmot, Hedemark, Norge.. Faddere: Skomager Martinus Olsen Nordnes og hustru Kirstine Olsdatter, Per Andreasen Øyen og hustru Oline Dorthea, Martinus Eilertsen Vestli, Karoline Eilertsdatter Vestli.1
    Dåpsbok
  • Hun døde den 19 februar 1990 i en alder av 82.

Familie: Ole Nilsen Sandbak f. 16 aug. 1907

Sitater:

  1. [S38] Ukjent author, Klokkerbok for Aamodt 1908.

 

Odmund Solheim

M, #146

M. f 3 april 1922 d. 20. april 1982
  • Odmund Solheim

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Familie: Magnhild Bækkelund f. 8 jul. 1918, d. 20 apr. 1998

Kristian Roseth

M, f. 21 november 1905, d. 28/4-1976, #147
Kristian Roseth|f. 21 nov. 1905\nd. 1976|p5.htm#i147|Laurits Oskar Roseth|f. 5 jan. 1880|p15.htm#i426|Magnhild Andersdatter Bækkelund|f. 1 mar. 1878|p6.htm#i153|||||||Anders Larsen|f. 23 okt. 1851\nd. 16 des. 1890|p3.htm#i73|Maria Olsdatter|f. 4 nov. 1854\nd. 1 mar. 1940|p3.htm#i76|



Grav på Søre Osen krkegård

  • Kristian Roseth bodde. Stenberg Søre Osen, Ådals Bruk, Bækkelund Søre Osen.
  • Han giftet seg med Astrid Roseth.
  • Kristian Roseth ble født den 21 november 1905 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.
  • Han døde i 1976.

Familie: Astrid Roseth f. 2 mar. 1924, d. 16 apr. 1999

Geir Roseth

M, f. 30 desember 1954, #148
Geir Roseth|f. 30 des. 1954|p5.htm#i148|Kristian Roseth|f. 21 nov. 1905\nd. 1976|p5.htm#i147|Astrid Roseth|f. 2 mar. 1924\nd. 16 apr. 1999|p5.htm#i143|Laurits O. Roseth|f. 5 jan. 1880|p15.htm#i426|Magnhild A. Bækkelund|f. 1 mar. 1878|p6.htm#i153|Magnus A. Bækkelund|f. 9 feb. 1888\nd. 20 jul. 1974|p5.htm#i138|Inger E. Bækkelund|f. 23 feb. 1885\nd. 15 feb. 1957|p5.htm#i139|

Geir Roseth
  • Geir Roseth giftet seg med Liv Solveig Bølla.
  • Geir Roseth ble født den 30 desember 1954 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.

Familie: Liv Solveig Bølla f. 3 feb. 1957

Liv Solveig Bølla

F, f. 3 februar 1957, #149z

Liv Bølla Roseth

Liv Bølla

  • Liv Solveig Bølla Samboer med Geir Roseth.
  • Hennes navn som gift var Roseth.
  • Liv Solveig Bølla ble født den 3 februar 1957 i Våler, Hedemark, Norge.

Familie: Geir Roseth f. 30 des. 1954

Ann Sylvia Roseth

F, f. 3 juli 1980, #150
Ann Sylvia Roseth|f. 3 jul. 1980|p5.htm#i150|Geir Roseth|f. 30 des. 1954|p5.htm#i148|Liv Solveig Bølla|f. 3 feb. 1957|p5.htm#i149|Kristian Roseth|f. 21 nov. 1905\nd. 1976|p5.htm#i147|Astrid Roseth|f. 2 mar. 1924\nd. 16 apr. 1999|p5.htm#i143|||||||

 

Ann Sylvia Roseth


  • Ann Sylvia Roseth ble født den 3 juli 1980 i Søre Osen, Trysil, Hedemark, Norge.
Lukke